Hva er det som får så mye av den energien jeg allerede har?

Kirsti

10. aug.

2 min lesing

Hvor blir energien vår egentlig av?

Vi snakker mye om å hente oss inn. Om søvn, hvile, pauser og restitusjon. Om alt vi kan gjøre for å få mer energi.

Men hva om det ikke alltid handler om at vi trenger å fylle på mer?

Hva om noe av energien vår forsvinner i alle de små åpningene gjennom dagen?

En melding vi skal svare på. Noe vi må huske. En avgjørelse vi stadig vender tilbake til. Telefonen vi tar opp nesten uten å merke det. En tanke som avbryter en annen. Små og store ting som pågår parallelt og ber om litt av oppmerksomheten vår.

Hver for seg nesten ingenting. Men tilsammen?

Kanskje handler energi ikke bare om hvor mye vi fyller på, men også om hvor mye som hele tiden renner ut.

Vi kan kjenne verktøyene. Vite betydningen av hvile, søvn, bevegelse og pauser. Vi kan praktisere yoga og være ganske gode til å kjenne etter. Og likevel ha for mange ting gående samtidig. Det merkes ikke nødvendigvis mens vi står i det. Kanskje blir det først tydelig når noe blir borte. Det fikk jeg selv kjenne på i sommer. Og etter hvert ble det mer interessant å snu på spørsmålet.

Ikke bare:

Hva var det jeg fikk i ferieukene?

Men:

Hva var det jeg ikke hadde?

Hva var fraværende?

For vi er ofte opptatt av hva vi kan tilføre når energien er lav. Mer søvn. Mer hvile. En tur. Yoga. Natur. Ferie. Kanskje trenger vi også å undersøke hvor mange steder oppmerksomheten vår befinner seg samtidig.

Her synes jeg yoga blir interessant. Ikke først og fremst fordi yoga skal gi oss energi. Men fordi praksisen kan gjøre det litt lettere å oppdage hvor oppmerksomheten vår er.

Det er jo nettopp noe av det vi øver på. Å legge merke til. Fange opp det som skjer. Anerkjenne det, uten nødvendigvis å måtte gjøre noe med det med en gang.

Og kanskje over tid bli bedre til å sortere.

Vi kan ikke velge bort alt som krever noe av oss. Men vi kan utvikle evnen til å oppdage hvor energien vår går. Hva som stadig ber om oppmerksomhet. Hva som fortjener den. Og hva vi kanskje kan gi litt mindre av den til.